Hensikten?

Noen ganger spør leseren:
”Hva var hensikten med å skrive denne boka?” 

Når jeg skriver, skriver jeg først og fremst med hjertet. Hjertet spør ikke ”hva” eller ”hvorfor” på samme måte som hjernen gjør. Det var ei lita jente som sa: ”Jeg skulle ønske at jeg hadde hjertet i hodet, for da kunne jeg tenke bedre”. Deepak Chopra, indisk-amerikansk lege og foregangsmann i temaet selvutvikling, har også sagt noe klokt om hjertet: ”Hjertet er ikke bløtt og sentimentalt, slik mange forestiller seg. Hjertet er intuitivt, det vurderer alt under ett, det er klar over sammenhenger og det kjenner til forhold mellom mennesker. Hjertet kan behandle data langt mer nøyaktig enn hva vi oppnår innenfor fornuftens rammer.” 

Spørsmålet om hensikt springer ut fra den analytiske delen av oss. Å skulle svare på dette spørsmålet, krever at jeg analyserer mine egne tekster. Jeg analyserer aldri når jeg skriver. Heller ikke etterpå. Jeg skriver ut fra behov. Disse behovene utgjør flere lag. I bunnen ligger ofte en lengsel mot noe større, selve kjærlighetens vesen, den noen har valgt å kalle "Gud", men som for meg også kan ha andre navn. Det er dette store jeg tror har en direkteforbindelse til hjertet. Med andre ord er det grunnleggende behovet i min skriving å øve meg i å tenke med hjertet. Innbakt i dette ligger flere avgrensede behov som for eksempel å glede og bli gledet, å søke og bli oppsøkt, å more og bli moret, å trøste og bli trøstet, eller å forstå og bli forstått. Disse behovene har mer eller mindre plass, avhengig av type manus. 

Hva skal jeg da svare på spørsmålet om hensikten med å skrive ei bestemt bok? Jeg tenker at svaret ligger i den enkelte boks innhold, som jo gjenspeiler mine behov da jeg skrev den, og at det så må bli opp til leseren å utlede en hensikt herfra. Hvis jeg likevel skal gi et svar når hyggelige og høflige mennesker spør, må det bli slik (for eksempel når det gjelder Trygt på himmelpute, som er ei sangbok for barn): ”Les boka og syng med! Det vil forhåpentligvis gi barnet i deg en følelse av å være trøstet og sett. For mine behov, da jeg skrev den, var nettopp å gi omsorg og trøst til barnet i meg selv." 

Alt godt!
Tone Marie Roren