Karl & Alfakrøll

Genre: Barnebok

Publisert: 2004
Utgiver: Eide Forlag

Katten till fru Sivertsen

- Jeg tegner på halen først, sa Alfakrøll.
- Mm, nikket Karl. Han satt på trappa til fru Sivertsen og så på. Den store monsen slikket rolig potene. Den så ikke Alfakrøll, bare Karl. Og Karl satt musestille for at den ikke skulle bli forstyrret og gå sin vei. Nå fikk den grønne ringer ytterst på halen. 
- Pent? spurte Alfakrøll.
- Mm, sa Karl og nikket. – Litt mer! 
- Hvor da?
- På hele katten. Og så ble den store monsen til fru Sivertsen dekket med grønne striper.
- Skal jeg gjøre sånn at den lyser? spurte Alfakrøll.
- Det kan du godt, sa Karl. Og pling, så ble monsen selvlysende! Karl hadde aldri sett noe så flott. Katten til fru Sivertsen var blitt lett å se.
- Nå blir sikkert fru Sivertsen glad, sa Karl.
- Jepp! sa Alfakrøll. Og så slo hun seg på lårene og skrålte og lo til hun trillet ned av trappa.
- Fargelegg! Fargelegg! Nytt dokument!

Mens Karl og Alfakrøll stod i snøen og så på monsen, stakk hunden til presten hodet fram bak hushjørnet. Den elsket å jage katter. Men da den fikk øye på det selvlysende dyret, stakk den halen mellom beina og skyndte seg til et tryggere sted. Gammelmonsen, derimot, la seg doven og uvitende på en liten bar flekk under den store grana.

Neste morgen våknet Karl og Alfakrøll av støy utenfra. De krøp opp i vinduskarmen. Støyen kom fra huset til fru Sivertsen. Der var det folksomt. Og det var ikke bare folk der, men biler, kameraer, ledninger og mikrofoner også. Selv stod fru Sivertsen på trappa i morgenkåpe, skjerf og uryddig permanent, og snakket med en mann fra lokalradioen. Sent på kvelden dagen før hadde hun oppdaget at gammelmonsen var blitt grønn! Den hadde gått rundt som et neonskilt, fortalte hun. Fru Sivertsen hadde voktet den hele natta. På morgenkvisten var det flere i Bytunet som hadde sett den. Og en eller annen hadde ringt til TV og radio. Dermed kom det en strøm av nysgjerrige til nummer seksten. 
- Jeg vet ikke hva dette er, sa fru Sivertsen. – Katten min er visst blitt utenomjordisk … Fru Sivertsens stemme gikk opp i fistel. Hun rettet på permanenten og vinket til lokal-TV. Nå kom hun på TV! Det var en gammel drøm.

Kjøp →